Tanker om røtter

Om ikke lenge når jeg det punktet der jeg har bodd lenger utenfor, enn innenfor Norge. Det er noe litt sårt med den datoen. Jeg har begynt å tenke mer på hvem jeg er, hvor jeg kommer fra og hva nasjonalitet egentlig er? Skal jeg slutte med å være norsk nå, når jeg snart har vært lenger i utlandet enn i Norge. Herre-min-hatt, er jeg blitt UTENLANDSK?

Og hvorfor er det sånn at jeg faktisk føler meg norsk, og at det er en viktig del av meg? Jeg føler meg nemlig ikke så veldig østerriksk. Eller jo forresten, jeg føler meg kanskje litt østerriksk når jeg får schnitzel til middag… og når Østerrike vinner super G eller Gand Prix, men ellers ikke. Jeg ELSKER dette landet, denne byen,  men jeg er og blir norsk.  Rart, – når jeg har bodd utenfor  Norge i absolutt hele mitt voksne liv. Det er vel egentlig bare barndommen min som virkelig er norsk?

Jeg tror at det er flere enn meg som har det sånn. Som er fullt og helt integrert i det østerrikske samfunnet, lever helt normale østerrikske liv , snakker tysk i hverdagen og som trives, sånn stort sett! Men som allikevel er norske innerst inne, og kjenner på dette behovet for av og til å treffe noen andre som har sett den samme barne-TVen som deg, som skjønner seg på begreper som lørdagsgodt, parkdress, russetid, oppholdsvær og vaffelpresse og som kan synge de samme sangene som deg! Selv om det bare er barndommen som er norsk. Eller kanskje også bare en del av ungdommen eller yrkeslivet som er østerriksk.

Det er da vi har kirken vår.

Her kan vi nære røttene eller være nær røttene – De norske.

Røttene bærer faktisk hele den store konstruksjonen som er MEG! Også er det jo sånn da, – at når røttene er dype, – det er da man virkelig kan bruse med bladene!

Følg bloggen vår med Bloglovin

Neste innlegg
Movember 2015

Tidligere artikler