Hill deg, Frelser og forsoner!
Verden deg med torner kroner,
du det ser: jeg har i sinne
rosenkrans om kors å vinde,
gi meg dertil mot og hell!

(N.F.S. Grundtvig 1837)

Langfredag 2016 – jeg tilbringer påsken ved den danske vestkysten i år. I dag benytter jeg anledningen til å feire langfredagsgudstjensten i en liten dansk landsbykirke, ute ved havet. Ti minutter før gudstjenesten skal begynne er jeg første og eneste besøker i den lille kirken. På siste klokkeslaget fyller kirken seg og orgelspillet markerer gudstjenestens start. Det er av og til fint å feire en gudstjeneste på et annet språk – man lytter bedre til det som blir sagt. I første omgang for i det hele tatt å forstå ordene (jeg må innrømme, at jeg ikke er så god på vestjysk dialekt!). Samtidig får man med seg nyanser av det sagte, som man kanskje ellers går glipp av.

Istedet for en preken leser presten opp pasjonshistorien og vekselvis synger vi som menighet vers for vers av ovenstående Grundtvig-salme. Den står både i Den danske salmebog og i Den norske salmebok. Det er egentlig en hilsen til en konge. En konge som også lider av det som skjer i vårt samfunn – jeg tenker på de mange døde i Bruxelles tidligere i uken…

Vi ber for familiene som ble rammet og for fred i verden – fred alle steder, uten unntak.
Fred på langfredag 2016!